Kunsten å lese Ernest Hemingway

Ernest Hemingway er en av historiens mest leste forfattere, og personen Hemingway er i dag like romantisert og kjent som hans forfatterskap. 

I 1954 fikk Hemingway Nobels litteraturpris for Den gamle mannen og havet (1952). På dette tidspunktet hadde han vært forfatter i tre tiår, hvor han hadde utgitt romaner, kortromaner, noveller og sakprosa. 7 år senere tok han livet sitt.

Mange av Hemingways litterære karakterer er mannlige individualister, og alkoholforbruket er ofte høyt. Karakterene befinner seg i krig, på jakt eller i kunstnermiljøer, og disse opplever ofte tomhet og meningsløshet.

Blant hans mest kjente romaner er Og solen går sin gang (1926) hvor han portretterer “den tapte generasjonen” etter første verdenskrig, Farvel til våpene (1929) omhandler første verdenskrig, og Klokkene ringer for deg (1940) som finner sted i den spanske borgerkrigen. Også hans noveller står igjen som unike, hvor de knappe dialogene, konsentrerte fortellingene og “isfjellteknikken” fortsetter å inspirere forfattere.

Hvem var egentlig personen Ernest Hemingway?
Hvor mye av personligheten og erfaringene hans finner vi igjen i litteraturen?
Hva kjennetegner hans skrivestil?
Hvorfor romantiserer man fortsatt Hemingway?
Er han verdt å lese, 65 år etter hans død?

I denne samtalen møtes førsteamanuensis Michael Stephen Scham, professor emeritus Jakob Lothe og professor Knut Ove Eliassen.

Jakob Lothe er litteraturviter og professor emeritus i engelsk litteratur ved UiO. Hans forskningsinteresser er engelsk litteratur, narrativ teori og analyse, fiksjon og film, narrativ etikk, Holocaust- og minnestudier og relasjoner mellom nordisk og europeisk litteratur.

Michael Scham er førsteamanuensis ved NTNU og underviser i spansk og Latinamerikansk kultur og historie.

Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Hans forskningsinteresser omfatter blant annet litteraturgeografi, fransk filosofi, romanens historie og havet som litterær topos.