Vi lever i en diagnoseorientert tid hvor det finnes medisinske merkelapper for flere og flere typer atferd og plager. Diagnoser hos barn kan virke mot sin hensikt og bidrar til sykeliggjøring av normal variasjon, eller som blikk-avledere for alvorlig omsorgssvikt. Allmennmedisin som fag har i mange år vært opptatt av normalitetsbegrepet, og grenseoppgangen mellom sykeliggjøring av normal variasjon og nytten ved å finne de som har økt risiko for sykdom. Kan fastlegen spille en større rolle når det gjelder å vokte normaliteten hos barn?

Bente Prytz Mjølstad er spesialist og førsteamanuensis i allmennmedisin ved NTNU. Hun har erfaring som fastlege og helsestasjonslege, og jobber nå deltid som fastlege i Malvik kommune, i tillegg til universitetsstillingen. På NTNU underviser hun legestudenter i kommunikasjon, allmennmedisin og helseskader av vold- og krenkelseserfaringer. Hun disputerte i 2015 med avhandlingen «Knowing patients as persons» om person-sentrert medisin. Øvrige forsknings – og interesseområder: lege-pasient forholdet, helseeffekter av belastende livserfaring, retningslinjer og barns oppvekstforhold.