Som menneske har vi alle et dypt iboende ønske om å høre til. Likevel ender noen mennesker opp alene. Isbjørnpappaen er en sterk personlig historie om et far-datter-forhold og om frykten for ensomhet.
Lindeberg tar i dette stykket tak i sin egen ensomhet i møte med sin far. En far som jobbet som teaterarbeider og teaterforsker hele livet, som skrev om og forsket på samhandling i teateret. Men han – som var brennende opptatt av å møte mennesker fullt og helt fra en scene – levde selv alene og med få venner.
Lindeberg bruker i denne vakre og sterke forestillingen isbjørnlivet som bilde på sin egen ensomhet, på farens liv og sin egen vei som isbjørndatter. Hun undersøker ensomheten i et øde landskap, hvor det nærmeste er det mest krevende. Forestillingen er en kjærlighetserklæring til isbjørnpappaer, men også en undersøkelse av et av menneskets største redsler; å bli isolert og fratatt mulighet til kjærlighet og tilhørighet.
Målgruppe: Voksne