Mongoland (Arild Østin Ommundsen, Norge 2001)
1t 24m - Norsk tale, utekstet - Aldersgrense 12 år

Norges beste julefilm, moderne kultklassiker og Stavangerfilm par excellence!

Det er kvelden før lille julaften. Pia kommer hjem etter å ha på reise i et halvt år, og regner med å ta opp tingene der hun slapp. Målet er å finne Kristoffer, kjæresten som skulle ha vært med på reisen, men som sviktet i siste liten. Det blir mer komplisert enn hun hadde trodd. Kristoffer er som sunket i jorden.

I jakten på Kristoffer treffer Pia på flere mer eller mindre misfornøyde og desillusjonerte personer. Vegar, Pias gamle bestekompis, søvnløs og frustrert over en innbilt fysisk skavank. Rapartisten Gary som er skuffet over manglende problemer å rappe om. Den britiske oljearbeideren Wayne, med et desillusjonert syn på kjærligheten som brakte ham til Norge. Stian, rockegitarist som jobber på gartneri fordi platekontrakten gikk fløyten. Samt en prinsippfast taxi-sjåfør. Midt i alt dette dukker nissen opp, og ting begynner å skje.

Mongoland var en sensasjon i 2001, da den kom ut fra innsiden på det eksplosivt kreative filmmiljøet i Stavanger rundt årtusenskiftet. Den var et skikkelig kollektivt arbeid, under ledelse av regissør Arild Østin Ommundsen, ført an av skuespillere som Pia Tjelta, Kristoffer Joner og Vegar Hoel, og med musikk av John Erik Kaada og hans band Cloroform. I tillegg var alt som kunne krype og gå av up and coming filmfolk med både foran og bak kamera, blant dem Gary Cranner i rollen som rapperen. Cranner er i dag produsent i Chezville, fortsatt med base i Stavanger, og han har produsert Arild Østin Ommundsens tre siste spillefilmer Eventyrland, Now It’s Dark og Tottori! Sommeren vi var alene i tillegg til en rekke andre ting. Arild Østin Ommundsen lager nå film på ekte uavhengig vis sammen Silje Salomonsen (som også medvirker i Mongoland), og de må nå regnes som Stavangerfilmens grand old man and wife.

Mongolands store styrke er den uredde vitaliteten og den unike evnen filmen har til å få alt til å bli morsomt. At filmen nå er restaurert og digitalisert er helt på sin plass, for nå venter helt nye generasjoner på sjansen til å bli kjent med denne merkesteinen i nyere norsk filmhistorie.