Rimini (Ulrich Seidl, Østerrike/Tyskland/Frankrike 2022)
1t 54m - Tysk, italiensk og engelsk tale, norsk tekst - Aldersgrense 15 år

Rimini! Klassisk ferieby på Adriaterhavskysten, og – ikke minst – Federico Fellinis fødested. Man tenker raskt sol, strender, hvite hatter og coole solbriller her, men det er bare fram til Rimini-hovedperson Richie Bravo dukker opp og man ser ut av vinduet og oppdager at det er høst. Sen høst. Østerrikes sjefsmisantrop Ulrich Seidl tar oss med til et annet Rimini her, til den definitive skyggesiden av ferieglansbildet. Entertaineren Richie Bravo bor i Rimini, der han livnærer seg som hotellbar-crooner og yter av, eh, andre “underholdningstjenester” til eldre tyske kvinner på høstferie, et liv som avstedkommer de mest tragikomiske situasjoner, på rekke og rad. Avbrekkene, om man kan kalle det det, kommer i form av en påtvunget reise tilbake til hjemlandet, der Richie må hanskes med opphavet, en nylig avdød mor og den mildt sagt utfordrende gamle faren. Og så, tilbake i Rimini, dukker Richies voksne datter opp og krever han for penger som han selvfølgelig ikke har.

Ut fra premisset for filmen, hele settingen i en nitrist, kald og forlatt badeby, og ikke minst det gjennomført sørgelige persongalleriet er det nok vanskelig å tro det, men Rimini kan meget godt være Ulrich Seidls lystigste(!) film. Det er noe med denne fantastiske karakteren Richie Bravo, med sin enorme samling cowboyboots og utspjåkete, kitschy dresser, som treffer i hjerterota, samtidig som man nærmest skammer seg på hans vegne over den endeløse oppvisningen i dårlig dømmekraft man blir vitne til. Rimini er kort sagt en veldig underholdende, ubehagelig, trist, satirisk, galgenhumoristisk og – ja, det også – politisk film, som egner seg utmerket til enhver årstid.