Utstillingen er en kombinasjon av klassiske svart/hvitt illustrasjoner utført med blekkpenn og blyant på akvarellpapir og tredimensjonale papirobjekter, brettet i samme akvarellpapir som det i ettertid er illustrert på med blekkpenn, blyant og enkeltvis også med blekkfarge.
Disse tredimensjonale objektene skaper tilsammen noen rom eller scenarier, som, på grunn av de ekstra lagene, skaper en dybde i det fortalte som virker dragende og fengende. Det er ikke brukt noen form for mønstre, maler eller lignende, men de brettede objektene er derimot brettet direkte fra idé og ut i papiret. Dermed oppstår det umiddelbare uttrykket som i andres øyne kan oppleves som “feil”, men som jeg oppfatter som interessante skjevheter som levendegjør papiret og understreker Theresa Maria Jessings personlige uttrykk.

Papirobjektene, sammenholdt med de klassiske tegningene, forteller tilsammen en historie om et søskenpars dagligliv, vist gjennom nedslag i deres liv levd med de mulighetene som finnes på landet.

Utstillingen er en slags sitater fra deres barneliv som søskenpar. Et flyktig innblikk i en vilkårlig barndom der det også kommenteres på barns og særlig søskens innbyrdes liv og ferden med fokus på de erfaringene de gjør seg i landlige eller naturpregede omgivelser.

Theresa Maria Jessings opprinnelige ønske for utstillingen var å fokusere på den sammenhengen og det livet jeg opplever og ser i naturen, uansett tidspunkt, årstid, vær eller innblanding fra mennesker. I tillegg ønsket jeg å illustrere barns opplevelse og umiddelbare forhold til naturen i kontrast til alle de aldre som følger etter barndommen der mennesket ikke lengre er en del av naturen, men mest av alt konsumerer natur.