Norge er et krimmens land. Vi sluker grusomme fortellinger om folk som blir myrdet på forferdelig vis – så lenge det finnes en eller annen etterforsker med en tung bakgrunnshistorie (og medfølgende alkoholproblemer) som kan nøste opp i mysteriet. 

Vi er altså en blodtørstig gjeng, men hva så med skrekklitteraturen? Hvorfor skriver ikke norske forfattere mer skrekk?

Det skal bibliotekar Kristin Bjørge Hovde forsøke å svare på. Hun har konsumert store mengder bøker med grusomt innhold, og ønsker å lese mer norsk skrekk. Kanskje gjør også du det ved foredragets ende?