Velkommen til et todelt foredrag om Magnus Lagabøtes landslov i forbindelse med landslovsjubileet!

Kongen og loven (Erik Opsahl):
Hva betydde en landslov i middelalderens Europa? Hvorfor fikk Norge en slik lov tidlig? Hva sier det om det norske kongedømmet i middelalderen? Hvordan var innholdet i Landsloven sammenliknet med de tidligere landskapslovene (Frostatingsloven og Gulatingsloven)? Opsahl forteller om landslovens betydning for det norske samfunnet gjennom de 413 åra den var gyldig. Er det noen linjer fra Magnus Lagabøtes landslov som vi kan trekke til dagens norske samfunn?

Landsloven og lokalsamfunnet (Magne Njåstad):
I hvor stor gard påvirket og endret Magnus Lagabøtes landslov dagliglivet for folk flest? Svaret på dette spørsmålet finner vi kanskje først og fremst i lovens mest omfangsrike del,
«Landsleiebolken». Her finnes en lang rekke bestemmelser som tar for seg utfordringer i det daglige for lokalsamfunnene rundt om. Njåstad fokuserer på tre felter: Rettighetene til jordeiere og de som leide jord, forholdet mellom naboer i strid og samarbeid, og oppgaver og utfordringer som gjaldt hele lokalsamfunnet. Eksempler på temaer loven behandler er for eksempel vedlikeholdsplikt for leietakere ovenfor gårdeiere,
gjerdehold og hvordan å takle dyr som slår seg vrang i naboforhold, og veivedlikehold og fattigomsorg for hele
samfunnet. Njåstad gir eksempler både fra lovteksten, men også hvordan dette artet seg i praksis fram gjennom middelalderen og inn på 1600-tallet.

Erik Opsahl er førsteamanuensis ved Institutt for historiske studier, NTNU, og forfatter.

Magne Njåstad er professor i historie ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU.

Arrangeres i samarbeid med Trøndelag Fylkesbibliotek og tjenesten Lån en forsker.