I barnehagen ble jeg tatt i å stjele godteri fra de andre barna. Jeg trodde deres var mye bedre enn mitt. Så prøvde jeg å stjele en liten lekebil fra en butikk, og den lokale menighetens nattverdsbrød. Etter noen mislykkede forsøk, forsto jeg omsider at dette ikke var noe for meg. Jeg husker også at jeg så på nyhetene da de kunngjorde at Munchs malerier hadde blitt stjålet. Jeg var sint. Tyveriet viste en dårlig forståelse av disse viktige kunstverkene, som jeg kun hadde sett gjennom kunsthistorieklasser. Selv om jeg bare hadde sett dem som trykte reproduksjoner, føltes det som et stort tap. Stjålet på høylys dag, sa de. Likevel var bildene der, stirrende ut fra tv-skjermen. Kringkastet over hele verden. De var både nær og fjern. De satte avtrykk på netthinnene mine. Jeg forstod at ingenting er permanent. Alt er transformasjon. Formidlingens nøyaktighet spiller ingen rolle. Enhver opplevelse er unik. Likevel var muligheten til å se originalene i deres kontekst, i deres spesifikke størrelse, materialer og bevaringstilstand, borte for alltid, på samme måte som måten jeg relaterte til dem. Nylig ble Munch-museet i Oslo stjålet fra lokalsamfunnet sitt og flyttet til vannkanten, som et nytt landemerke for turister. Nå blir Y-blokka, regjeringskontorbygningen som er skadet av et høyreekstremt terror-angrep, revet ned. Olga tok dette bildet, der jeg poserer foran dette bygget sammen med noen venner. Da jeg nylig så det, minnet det meg om den vakre dagen sammen. Ikke noe viktig. Veldig viktig! Viktig nok!

In Broad Daylight, 2015-2017
Serie, 25 silketrykk på papir
Tjueseks reproduksjoner av stjålne kunstverk hentet fra nyhetssendinger. Bildene er reproduksjoner av stjålne kunstverk, hentet fra nyhetssendinger og blåst opp til sine originale dimensjoner. For å håndtere denne spektrale tilstedeværelsen, blir kopiene ofte beskåret, gjort uskarpe, utvasket. Et eksemplar av hvert trykk har blitt tilbudt som donasjon til de respektive museer som har vært offer for tyveriene, som en symbolsk kompensasjon for dette tapet.


Andrea Galiazzo (1983) er en italiensk kunstner som bor og arbeider i Oslo og Brussel. Hans kunstneriske praksis omhandler overføring av minner, ment som en transformativ prosess der tilfeldigheter og misforståelser spiller en viktig rolle. Ved å bruke et bredt spekter av medier kombinerer han personlige erfaringer med refleksjoner over grunnleggende forestillinger i kunsthistorien, som autentisitet og eierskap. Galiazzo har en MFA-grad fra Kunsthøgskolen i Oslo.