Domkirkegården er anlagt tidlig i middelalderen, sannsynligvis samtidig med at Olav Kyrres Kristkirke og den eldre Mariakirken ble oppført på slutten av 1000-tallet. Den har følgelig vært begravelsesplass i mer enn 900 år. Domkirkegården var ofte sted for Frostatinget og Øretinget, og i sammenheng med sistnevnte ble det også slik at kongehyllingene fant sted på kirkegården.

Den nordøstligste delen av Domkirkegården ble fra 1600-tallet brukt til fattigkirkegård, og den sørøstligste delen ble i 1830 overdratt til Vår Frue sokn som dets nye kirkegård, selv om det ikke er en synlig grense mellom de to kirkegårdene per i dag. Domkirkegården er regnet som et arkeologisk fortidsminne, men er fortsatt i bruk som gravplass for familier som har gravsteder her.

Domkirkegården har ei rekke graver, til dels med praktfulle og kunstnerisk verdifulle gravmonumenter, for kjente Trondheimsborgere og -familier. Den har også et krigsminnesmerke til minne om trondheimere som ga sitt liv for Norges sak under annen verdenskrig. Mange av gravene har stor historisk verdi på flere måter, og noen av Norges fremste billedhuggere har utført gravmonumenter på Domkirkegården.

Svein Henrik Pedersen holder vandringen, som er gratis og åpen for alle. Oppmøte ved inngangsporten ut mot krysset Bispegata/Munkegata kl. 18.00 den 26. august.

Hjertelig velkommen!

Bildetekst: Domkirkegården med Nidaros domkirke i bakgrunnen. Ca. 1901 - 1930.
Foto: Maalø, Anker/NTNU UB