Med det spanske vokalensemlet Musica Ficta og Raúl Mallavibarrena.

Det blir sjeldent vakker og tidløs musikk når det spanske vokalensemblet Musica Ficta fremfører Victorias berømte Requiem i Nidarosdomen. Verket ble skrevet helt på slutten av hans liv, før han selv gikk bort. Som Mozart, som skrev sitt Requiem på dødsleiet, eller Pergolesi med sitt skjellsettende Stabat Mater som ble skrevet like før han døde, er Victorias Requiem som hans egen dødssang, hans eget utrolige testamente. Det er en nesten utrolig skjønnhet som mesterne av 1500-tallets musikk maktet å skape med utgangspunkt i menneskestemmen alene.

Sammen med den italienske komponisten Palestrina, som skrev musikk Pavens kirke i Vatikanet, er den spanske komponisten Victoria den aller største mesteren av denne type musikk. Victoria regnes som Spanias største komponist noensinne og verket Reqiuem er hans absolutte mesterverk. Det ble skrevet for keiserinnen av Østerrikes bortgang i 1603. Men det er nesten like mye et dødsverk over komponisten selv. Det oppsummerer et helt liv av kunst, sårhet og skjønnhet. Verket, skrevet for seks stemmer, ble publisert to år senere, og Victoria skal ikke ha maktet å skrive mer musikk før han gikk bort i 1611. Det er som om han hadde skapt noe så formfullendt at han selv ikke maktet å skape noe nytt.

Det spanske Ensemblet Musica Ficta og dets leder Raúl Mallavibarrena har markert seg sine fremføringer av dette helt spesielle verket, og vi får nå også anledning til å høre det i Norge.