Hva skjer når vi trues av noen som er dyktigere enn oss selv? Skal vi følge felles lidenskap, eller la den mørke misunnelsen ta overhånd?
Å gjenkjenne det gudommelige, men ikke unne den andre suksess, er et sentralt tema i denne historien om Mozart. I Wien på slutten av 1700-tallet føler hoffkomponisten Antonio Salieri seg truet av den unge, genierklærte og forføreriske Mozart. Her står genialitet og et utsvevende liv mot middelmådighet og hardt arbeid. Salieri blir venn med Mozart, men spiller samtidig et dobbeltspill hvor han gjør alt for å få vidunderbarnet til å gå til grunne.
Mange husker Amadeus fra den Oscar-vinnende filmen ved samme navn fra 1984, basert på et teaterstykke med urpremiere i 1979. Teksten er skrevet av Peter Shaffer, som hentet inspirasjon fra Pusjkins korte teatertekst Mozart og Salieri fra 1830. Stykket har de siste tiårene vært spilt på teatre i hele Europa og på Broadway i USA, og regnes nå som en moderne klassiker.
Teatret har invitert Mads Bones til å gjøre sin vri på klassikeren. Han gjør det med karakteristisk deilig galskap, og med et lag vi kjenner fra produksjoner som Nøtteknekkeren (2018) og Tordenskjold (2019). Scenografien gir assosiasjoner til et platestudio på 1970-tallet, i brytningstida mellom regelbundet progrock og vill, fargerik punk. Øyvind Brandtzæg spiller antagonisten Salieri, mens Emil Olafsson og Natalie Roland Bjerke er Mozart og hans kone Constanze.
Det er Åsmund Flaten som styrer musikken, mens kjente rockeartister som Skjalg M. Raaen og Morten «Morty Black» Skaget får det til å svinge.
I denne forestillingen er maktkamper om keiser og losjer byttet med kniving fra rockelivet. Like fullt klinger kjernen i fortellingen gjennom tidslagene: Misunnelsen er en destruktiv kraft. Om vi ikke aktivt kjemper imot vil den langsomt ete oss innenfra.