"Mennesket har føtter, ikke røtter. (...) Da flokker av mennesker for over hundre tusen år siden vandret fra Afrikas horn over Rødehavet til Den arabiske halvøy, og deretter videre til Sentral-Asia, Himalaya, Europa og Amerika, var det havnivåene, og siden isen, som satte grenser for forflytningene. I dag er vi muret inne bak synlige og usynlige grenser, omsluttet av mer eller mindre autoritære eller demokratiske nasjonalstater. Selv de av dem som egentlig ikke finnes, har høyst reelle landegrenser. Rundt oss smelter isen, havene stiger langsomt og snart vil verdens grenser på ny endres. (...)"

Erika Fatland (f. 1983 i Haugesund) er forfatter og sosialantropolog. Hun debuterte med barneboken "Foreldrekrigen" i 2009. Hun ble brageprisnominert for sin første sakprosabok, "Englebyen. Historier om Beslan", i 2011. Siden har hun gitt ut "Året uten sommer" (2012) om 22. juli-tragedien og reiseskildringen "Sovjetistan" (2014). For sistnevnte mottok hun Bokhandelens sakprosapris og Wesselprisen. "Grensen", som utkom i 2017, ble av Morgenbladets jury i 2018 kåret til en av de ti beste norske sakprosautgivelsene siden 2000. I 2016 ble Fatland kåret av Literary Europe Live til en av Europas ti mest interessante nye samtidsforfattere, og bøkene hennes er oversatt til 17 språk. Essayet "Den røde tråden" er skrevet spesielt til Hannah Ryggen Triennale 2019 Nytt land.

Foredraget "Den røde tråden" er en verdensreiseskildring som kretser rundt spørsmålet: Hva er egentlig et land?