Konsertforedrag

Jiddisk – “hjertespråk” og “fordervet tysk” 
De jødiske immigrantene som kom til Norge i tiårene omkring 1900, utgjorde ei sammensatt gruppe, også språklig. Det er likevel ett språk som utmerker seg som det mest særegne for det jødiske kulturfellesskapet, nemlig jiddisk. I dette foredraget gjør Stian Hårstad greie for det som en gang var blant de største germanske språkene i Europa, og som også var omgangsspråket blant de fleste jødene som slo seg ned i Norge. Vi får dessuten høre om den videre skjebnen til jiddisk utover på 1900-tallet, både om bruksområder der jiddisk nokså raskt bukka under for norsk, og om arenaer der det levde videre helt fram til annen verdenskrig.

Stian Hårstad er professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU og har blant annet utforska språkmøter mellom norsk og ulike minoritetsgruppers språk. I samarbeid med Shira Etana Klezmerensemble formidles også klezmermusikkens historie, og hvilken rolle den har spilt i jødisk liv.

Klezmer er øst-europeisk, jødisk folkemusikk. Før pogromene herjet i Øst-Europa på begynnelsen av forrige århundre var denne musikktradisjonen en selvfølgelig del av livet i de jødiske samfunnene, særlig i forbindelse med brylluper og andre festlige anledninger. Praksisen i sin autentiske form døde nesten ut i forbindelse med Holocaust, men har de siste årtiene hatt en renessanse og er stadig oftere å finne på musikkscener rundt omkring i Europa og USA. Klezmermusikken er kjent for sine musikalske ytterpunkter; det feststemte og dansbare, til det såre og klagende. I dag eksisterer klezmer i mange fasonger. Noen tilstreber det autentiske, mens andre mikser klezmermusikken med jazz-, pop- og rockuttrykk. Det som kan fastslås med sikkerhet er at sjangeren er mer levende i dag enn den noen gang har vært siden Holocaust.