Korte år, lange dager
En hiphop-monolog om å være et barn på flukt

Produsert av SPKRBOX

I en monologforestilling krydret med egne låter forteller Samir Madad om hjemstedet sitt i Afghanistan, om sollyset gjennom trærne rundt gårdsplassen og om den dramatiske reisen som varte i flere år – som tok han til et bittelite tettsted på Nordvestlandet. Korte år, lange dager er en fortelling om å bli invitert på sin første julefeiring og om å få seg norske besteforeldre. Om å oppdage hiphop, om å ønske seg bunad, om å bo i et kott på Helsfyr. Om en pappa som forsvinner. Og om at Oslos gater like gjerne kunne vært fjellet.

Korte år, lange dager tar utgangspunkt i Samir Madad og hans personlige historie. En reise fra Mazar i Afghanistan til Oslo og Larsnes i Norge. "Hadet til Valmuen, hei til brenneslen". Og alt imellom.

I 2001 var Samir seks år gammel og flyktet sammen med sin mamma, pappa og storebror fra Afghanistan. Flukten varte i to år. Siden 2003 har Samir bodd i Norge hvor han jobber som ungdomsarbeider, musiker og fotograf. Men da pandemien banket på døra, og verden stengte seg inne, presset Afghanistan og reisen til Norge seg fremover i hjernebarken.

"Hvis du var heldig hadde du en roomie. Eller en familie.

Det jeg hadde var massevis av tid.

Jeg hadde tid til å tenke. Tid til å forstå. Tid til å føle.

Jeg hadde tid til å ta de kampene som jeg hadde utsatt.

Jeg sto face-to-face med de uhyggelige uhyrene. I meg selv.

Og den to år lange reisen...

Den begynte å knake litt"

Samirs historie er en fortelling om å ha vært et barn på flukt. Og om å sitte som voksen, i stillheten av en lockdown, og for aller første gang skulle ta innover seg "hva den kidden egentlig måtte gå gjennom".

"Vi har andre ting å tenke på. Enn meg. Jeg kan ikke gråte nå."


Regi: Hedda Sandvig

Utøver: Samir Madad

Idé og manus: Hedda Sandvig og Samir Madad

Musikk: Samir Madad

Lysdesigner/Scenograf: Agnethe Tellefsen

Musikkonsulent: Beatur

Lydtekniker: Anders Siegrist Oliver

InspisientL: Cici Henriksen

Produsent: Anja O. Kjærnli